Arbeidsinnvandrere og språkopplæring

Arbeidsinnvandrere fra EØS-land til Norge har verken rett eller plikt til norskopplæring! 
I Sverige, Danmark og Finland får de, etter gitte betingelser tilbud om gratis språkopplæring. 
Nesten 40 prosent av arbeidsinnvandrerne fra Polen og Litauen oppgir at de snakker dårlig norsk. 
EU stiller språkkrav for enkelte yrkesgrupper, bl.a. innen helsesektoren og utdanningssektoren.

Mange arbeidsgivere forbinder dårlige språkkunnskaper med risiko og noe som berører sikkerheten på arbeidsplassene. Da det ikke er mange tilbydere av norskopplæring rettet spesielt mot arbeidsinnvandrere, har en del bedrifter tatt initiativ til en eller annen form for språktrening. Selv om noen bedrifter delvis subsidierer dette, oppleves deltakerprisene ofte høye av arbeidsinnvandrerne. Andre igjen er tydelige på at opplæring i språk er noe arbeidstakerne selv må ta ansvar for. Det er ikke ukjent at dårlig språk kan føre til sosial dumping, sykdom, ulykker og marginalisering.

Det er heller ikke en ukjent problemstilling at høyt utdannede arbeidsinnvandrere tar seg jobber som ufaglærte. For å motvirke dette, har foreningen Prosjekt-K tatt utgangspunkt i potensialet – altså hva man kan oppnå i stedet for å fokusere på hva man ikke kan. Både blant medlemmer og på seminarer, har det blitt alt tydeligere hvor stor betydning norsk kunnskaper har for grad av suksess i arbeidslivet – det er et klart skille mellom de som har tilegnet seg gode norskkunnskaper og de som ikke har det. Foreningen jobber aktivt med å bidra til integrering og styrking av spesielt polske kvinners stilling og posisjon i det norske samfunn. Les mer om dem her:

Ikke bare opplever de med dårlige norskkunnskaper språkbarrierer på jobb. Også fritiden berøres. Barna trenger foreldre som finner fram i en norskspråklig hverdag, som kan kommunisere med naboer, barnehage, skole og helsevesen m.fl.

Arbeidsinnvandrere har ofte verken tid eller krefter til å delta i språkopplæring ved siden av full jobb. Mange ser nok dessuten ikke helt betydningen da arbeidsoppholdet er av midlertidig karakter – det er korte kontrakter og stor grad av uforutsigbarhet. Dertil kommer pris – ofte må de betale en andel eller hele kurs kostnaden selv. Parallelt har samfunnet forventninger om bedre norsk kunnskaper; stadig flere arbeidsgivere stiller krav til dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 og B2. Slike nasjonale prøver i regi av Kompetanse Norge, er ikke billige. 

Mange yngre arbeidsinnvandrere behersker engelsk svært bra og det at man kan kommunisere ganske bra med nordmenn på engelsk, blir bare enda en barriere for å tilegne seg nye språkkunnskaper. 

Gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere bør være i nasjonens interesse da vi er ganske avhengig av utenlandsk arbeidskraft, kompetanse og ekspertise – særlig innen bygg- og anlegg samt i helsevesenet og utdanningssektoren.

 

Kilder:
Kunnskapsdepartementet: Kartlegging av tilbud om språkopplæring og språktrening for voksne innvandrere i Norge og øvrige nordiske land (Rambøll Management Consulting), Vårt Land (art. Koronafaste uten å kunne norsk), Nationen (kronikk: Gi EU-innvandrerne gratis opplæring i norsk), Fafo (rapport Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet)
Bilde: www.unsplash.com