Offshore vindkraftanlegg i Nordsjøen - et kommende marked for polsk maritim industri?

Lenge før oljen begynte å strømme opp av Nordsjøen var vannkraft sentralt i utviklingen av den norske velferdsstaten. Fossefallene ga landet en unik mulighet til å bruke vannkraft til industriell utvikling. I Norge i dag, kommer ca. 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) mener potensialet er på over 600 TWh dersom man hadde utnyttet alle vannfall til kraftproduksjon. Det er imidlertid helt urealistisk og dessuten, det har vært og er mye motstand mot videre utbygging. Potensielt ligger det an til et underskudd på vannkraft fra 2027. 

Mye av motstanden har sitt utgangspunkt helt tilbake til planene for utbygging av Alta–Kautokeino-vassdraget med demning i 1968. Konflikten med urfolks reindriftsinteresser og miljøvernaktivister gikk over mange år. I 1979 slo en gruppe samer opp telt utenfor Stortinget og innledet sultestreik. I 1981 ble protestene gjentatt på selve anlegget. I en Høyesterettsdom av 1982, ble det fastslått at utbyggingen var lovlig og i 1987 ble så Alta-demningen åpnet. Senere, i 1989 fikk samene sitt eget Sameting - det samiske folkets folkevalgte parlament. Alta-saken ble et symbol på den folkelige miljøprotest. Miljøkonsekvensene ved enhver utbygging av vannkraft, har etter dette fått et høyt fokus og andre folkelige aksjoner har tilkommet; kraftutbyggingen i Mardøla, utbyggingen av gassfeltet «Snøhvit» og masteutbygging i Hardanger.

Det har også vært mye motstand mot vindmøller på land. Også her har utbygginger kommet i konflikt med reindriftsnæringen og urfolks rettigheter. I Høyesteretts dom av 2021, ble det fastslått at konsesjonen for utbygging av Fosen området i Trøndelag, var å betrakte som et brudd på samenes rettigheter; næringsdrift og kultur. Vindkraftanlegget ble dermed å betrakte som i strid med menneskerettighetene. Til forskjell fra Alta-saken, ble konsesjonene erklært ugyldige. Videre skjedde det svært lite inntil aktivister nylig stengte ned Olje- og energidepartementet med krav om at vindkraftanlegget blir revet. Også denne gang satte de samiske aksjonistene opp telt midt i hovedgaten i Oslo og foran slottet hvor de fikk innvilget audiens hos Kong Harald V. Etter dette, er det lite sannsynlig med mange nye vindkraftutbygginger på land de nærmeste årene, det er for politisk betent. Parallelt har EU og derav Norge måtte skjerpe sin klimapolitikk. Nye alternativer knyttet til klimakutt og elektrifisering presser seg fram og det er forventninger til at Norge i kraft av EØS-avtalen oppfyller sine forpliktelser på området.

Krigen i Ukraina har endret fokuset i norsk energipolitikk. I dag handler kraftdebatten ikke lenger så mye om økonomi og til dels miljø, men om energisikkerhet, industri og solidaritet. Det er forventninger til Norge som kraftleverandør til Europa, fortrinnsvis av gas. Olje eventyret er på ingen måte over, men det er et tiltagende fokus på hva som skal erstatte olje og gass. Norske ressurser vil til dels fortsatt være bundet opp i offshore olje- og gas. Endringene tatt i betraktning, er det nå et «åpent» vindu for nye deltakere på leverandørsiden innen offshore vindkraft.

Privat har Nordmenn fått økt energibevissthet og vil i tiltagende grad ha utbygging av fornybar energi samt gjerne ordne med egen strøm f.eks. i form av solseller på taket. Sistnevnte henger til dels sammen med at tilliten til kraftselskapene har blitt svekket som konsekvens av store og stadig varierende regionale forskjeller i kraftpris.

Mange mener vindkraft til havs blir Norges neste industrieventyr. Det er naturlig å tenke at havvind er mindre konfliktfylt enn vindkraft på land og at dét kan være grunnen til at man flytter fokuset vekk fra de høye fjellene. Det er til dels korrekt men dertil kommer at selve turbinene er betydelig større og følgelig produserer mer kraft. Som vi vet - kutt i klimagassutslipp vil kreve betydelige mengder strøm. Og selv om landbasert vindkraft er billigere, enklere å installere og vedlikeholde, er potensialet i havvindparker, kanskje særlig flytende installasjoner, betraktelig større. Og større vindturbiner, bedre design og mer effektiv drift, vil kunne redusere kostnadene betraktelig. 70% av alle kommende installasjoner antas å ville bli flytende havvind installasjoner. Bunnfaste installasjoner er krevende og dyre å bygge fortrinnsvis på grunn av store dyp.

Det internasjonale energibyrået IEA sier at havvindbasert elektrisitetsproduksjon kan utgjøre opp mot 20 % av all energiproduksjon i år 2040. Både EU og Storbritannia planlegger storstilte utbygginger i Nordsjøen frem mot 2050 og USA og Kina har også vist sin interesse. Dette fører til høyt press på leverandørkjedene. Det vil nok være behov for mange produsenter og utviklere i disse prosjektene.   Norge må øke ambisjonene og tempo skal de følge de europeiske havvindmål. Regjeringen foreslår nå å bevilge totalt 148 millioner kroner til arbeid med havvind på norsk sokkel. Norge fikk sin første vindturbin til havs i 2009, senere én enkelt i 2021. I 2022 ble imidlertid «Hywind Tampen» anlegget 140 km utenfor Florø satt i drift. Anlegget består av 11 flytende vindturbiner og er, med en kapasitet på 95 MW, verdens største flytende havvindanlegg og vil forsyne Snorre- og Gullfaks olje- og gassplattformene med strøm. For å sette det litt i perspektiv - totalt antall vindturbiner til havs for tilgrensende Nordsjøland er på over 6000! Norges potensielle havvindeventyr, er med andre ord, helt i startgropa. Parallelt er kompetansen helt i toppskiktet. 

Nå har regjeringen satt mål om å øke kapasiteten fra havvind med 300 ganger dagens kapasitet innen 2040. Det vil si tildeling av områder for 30 000 MW havvindproduksjon. Det tilsvarer ca. 1500 vindturbiner. Sett i perspektiv; et vindkraftverk med kapasitet på 1.500 MW produserer anslagsvis 7 terrawattimer årlig og forsyner ca. 460 000 husholdninger i ett år. Havvind er og blir viktig da Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp av klimagass med 50-55% innen 2030.

Det er realistisk at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre land. I den forbindelse vil tilknytning til Nordsjønett og kabler med toveis kraftflyt være veien å gå.

Det er pr d.d. gitt konsesjon på én flytende og en bunnfast vindparksokkel. Områdene «Utsira Nord» og «Sørlige Nordsjø II» blir de første områdene som lyses ut for fornybar energiproduksjon til havs. Fra 2025 kan det bli aktuelt å utvide med 3 felt. Konkurranseutsetting om prosjektområder gjennomføres som auksjon med åpen budgivning. Vinnerne av konkurransen får tildelt et prosjektområde med en tidsavgrenset enerett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning og søke om konsesjon. På et senere tidspunkt kan det søkes statsstøtte.

2023 har så langt vært et vanskelig år for havvind der flere store aktører har trukket seg fra auksjonene. Dette har antagelig sammenheng med inflasjon og høyere renter, leverandørtrøbbel og økte kostnader generelt. Det foreligger anslag om at kostnadene for havvind prosjekter har økt med hele 40% i løpet av siste to års periode. Til eksempel har prislappen på «Hywind Tampen» anlegget økt fra 5 til 7,4 milliarder NOK. Equinor har dessuten lagt havvindprosjektet «Trollvind», utenfor Bergen, på is. Andre land har utsatt og avlyst flere vindkraftprosjekter til havs. Analytikere er i tvil om noen vil by på auksjonen som starter i februar. I en prekvalifiseringsrunde har både svenske Vattenfall, Norsk Hydro, danske Ørstad, Magnora Offshore Wind, Deep Wind Offshore, Seagust, Vårgrønn og Brigg Vind trukket seg. For auksjonen «Sørlige Nordsjø II», foreligger det nå 7 søknader om å få delta. Disse er:
 

En flytende havvind installasjon består av mange komponenter som til sammen utgjør én produksjonsenhet. Komponenter fra ulike leverandører må passe sammen i henhold til en rekke stedsavhengige forhold og spesifikasjoner. I de forskjellige fasene knyttet til etablering av en havvind park, vil hele verdikjeder måtte på plass og alle faser må dekkes – prosjektutvikling, konstruksjon og senere drift.

Kompetanse fra olje- og gassnæring, vil antagelig kunne være en fordel da den relativt lett kan omstilles/tilpasses. Ideelt sett ønsker den norske regjering at leverandører av både innovasjon, teknologi og produkt skal være på norske hender, men av erfaring, bl.a. fra verftsindustrien og bygge- og anleggsbransjen, vet man at det vil kunne oppstå behov for tilgang på utenlandske underleverandører herunder arbeidskraft. Både Offshore olje og gass, verftsindustri og industri generelt, har allerede et stort innslag av polsk arbeidskraft. 

Polen og Norge har et langt samarbeid i maritim industri bak seg og det var et strategisk samarbeid om Baltic Pipe. I Polen vil den kommende regjering (Borgerkoalisjonen) tredoble fornybar energiproduksjon fram mot 2030. Det er satt mål om 18 000 MW havvindproduksjon innen 2040. Multinasjonale Equinor har allerede sikret seg havvind-kontraktene Baltyk 2- og Baltyk 3 i samarbeid med Polenergia. Norske Seaway7 har vunnet kontrakt om legging av undervannskabler og DNV (Norske Veritas) er inne på sertifiseringssiden. Norwegian Offshore Wind har nylig inngått en intensjonsavtale (MoU) med Polish Offshore Wind Energy Society (PTMEW). Det er forventninger om at det å samle ekspertise og ressurser skal skape innovasjon og bidra til å utforme enda flere havvind prosjekter.

I lys av slikt samarbeid, kan man tenke seg at de polske aktørenes konkurranseevne styrkes og det blir lettere å kvalifisere for oppdrag på norsk sokkel. Selskaper som kan tenkes inn, vil måtte ha kompetanse om vindkraft på områder som prosjektering, innkjøp, konstruksjon og installasjon. Det er essensielt å ha plan og strategi for hvordan man skal entre markedet. Kunnskaper om hva offshore vind industri er, må til samt må man vite hva som kan gå galt. Medlemskap i relevant interesseorganisasjon anbefales. Kjennskap til rammeverk som The offshore Energy Act og The Offshore Energy Regulation er viktig. Ta gjerne en titt på Achilles leverandørportal https://www.achilles.com/no/  For øvrig er det anbefalt at man etablerer virksomhet i Norge dvs. registrer virksomhet der.

I Europa rangerer Polen på 12. plass når det gjelder bygging av vindparker til havs. Generelt er det for tiden stort press på offshore vindforsyningskjeden og investeringene i fabrikker, arbeidskraft og infrastruktur skjer ikke raskt nok.

Polish Investment and Trade Agency (PAIH) i Oslo har identifisert anslagsvis 100+ polske virksomheter innen offshore havvind leverandørkjeden. Disse er primært underleverandører. Uten å ha foretatt noen videre kartlegging, vet vi at polsk verftsindustrien er godt representert på skipsdesign og stålkonstruksjoner, det er flere aktører som bygger vindtårnseksjoner og undervannsstøttestrukturer, men også turbinkomponenter som rotorblader, enn videre marine kraftstasjoner, undersjøiske kabler, selskaper som tilbyr tilsynsoppgaver og selvfølgelig arbeidskraft knyttet til installasjonsarbeider. Andre igjen tilbyr rådgivning i skatte-, juridiske og regnskapsmessige spørsmål.

Polish Wind Energy Association (PWEA) gir uttrykk for at polske selskaper, i samarbeid med utenlandske virksomheter som er aktive på offshoremarkedet, kan bli et viktig ledd i den europeiske og globale forsyningskjeden for havvindparker. Det er imidlertid ikke mangel på konkurranse, spesielt har Kina kommet på banen og leverer bl.a. billige undervannskabler. Det er grunner til å ikke gjøre seg for avhengig av Kina, bl.a. logistiske - forutsigbarhet om produsentene leverer i tide, varierende transportkostnader og karbonavtrykk knyttet til transport over lange distanser.

Selv om det bare er noen få polske produsenter som tilbyr komplette offshore vindindustri sluttprodukter, er potensialet der. Polske leverandører til offshore-markedet på polsk sektor forventes å nå et nivå på 20-30% i inneværende periode. Til sammenligning mener man at potensialet for andelen polske leverandører til vindparkanlegg på land i dag, ligger på 55-60 %. 

Det fornybare energimarkedet har utvilsomt store muligheter for vekst både i Norge og Polen.

I tilknytning til prosjekter og oppdrag, er det essensielt å sikre å få alle formaliteter på plass slik at tidslinjer kan følges og frister overholdes. Novum Økonomi AS har bistått et betydelig antall polske bedrifter med å etablere seg i et krevende norsk marked. Vi holder oss løpende orientert på endringer i det norske regelverket og markedet forøvrig. Selskapet er representert i Norge og Polen. Vi har flinke, høyt utdannede regnskapsførere og konsulenter. Kompetansen og ressursene til Novums ansatte strekker seg langt utover det rent regnskapsmessige.

Novum Økonomi AS er et autorisert regnskapsbyrå som har vært aktiv på det norske markedet siden 2002. Vi betjener daglig kunder fra ulike bransjer bl.a. bygg og anlegg, IT, skipsbygging, offshore-handel og bemanningsbyråer. Opp gjennom årene, er det mange kunder som har vist oss tillit. Vår kundeportefølje omfatter et betydelig antall utenlandske selskaper som utfører oppdrag i Norge, samt norske foretak og enkeltpersoner som driver virksomhet her. Vi bistår også norske selskaper i Polen og tar på oss regnskapsoppdrag der.

For mer utfyllende info eller spørsmål om hva vi kan bistå deres foretak med, ta kontakt med en av våre konsulenter!


Kildehenvisninger:
4C Offshore
Norwegian Offshore Wind
Sametinget
Fosen Vind
Fornybar Norge
NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat
NTNU – Norges teknisk vitenskapelige universitet
PAIH
Forskning.no
Store Norske Leksikon
Bergens Tidende
Nettavisen
Aftenposten

Illustrasjon:
Coast of Norfolk, photo by Nicholas Doherty (Unsplash)

Artikkelen er sammenfattet av Gert Ramberg