Hvordan klarer kvinner seg egentlig i næringslivet?

Kasia, hvordan begynte det norske kapittelet i ditt liv?
Jeg studerte dansk filologi på universitetet i Poznań. Under et utvekslingsopphold ved en folkehøyskole i Danmark møtte jeg min nåværende mann. Etter en tid flyttet vi til Norge.

Hvordan startet du ditt nye liv her?
Det som var absolutt viktigst for meg var å lære norsk. Da jeg kom hit snakket jeg flytende dansk, og det var lett for meg å forstå hva som ble sagt til meg, men alle svarte meg på engelsk fordi de ikke forsto. Jeg skjønte raskt at hvis jeg skulle bo og jobbe her, måtte jeg lære meg å snakke og skrive norsk ordentlig. Jeg gikk på individuelt tilrettelagt undervisning hos en lærer som var spesielt oppmerksom på forskjellene mellom de to språkene.

Og neste steg?
Jeg var veldig ambisiøs og begynte umiddelbart å lete etter en jobb - først lederstillinger, etter hvert enklere jobber. Jeg sendte svært mange søknader, men dessverre var resultatene null.

Hvordan følte du deg da?
Entusiasmen var avtagende, og selvfølelsen ble bare dårligere. Jeg ble imidlertid kalt inn til ett intervju - som sjef for en klesbutikk, men fikk beskjed om at jeg var for godt kvalifisert til stillingen.

Husker du hvordan du fant motivasjon på den tiden? Hadde du noen som støttet deg?
Ja, norsklæreren min var veldig støttende på den tiden. Det var hun som sa til meg at det en dag ville komme et gjennombrudd, og at jeg inntil da ikke måtte gi opp. Dårlig økonomi var for øvrig en motivasjonsfaktor; mannen min avtjente siviltjeneste, og inntekten hans var, for å være ærlig, minimal. Etter mange søknader og ingen svar, bestemte jeg meg for å endre strategi.

Hvor lenge sendte du ut søknader og CV-er før du begynte å bli bekymret?
Akkurat nå står jeg midt i et flyttelass, og jeg fant faktisk en del av dokumentene mine fra den tiden. Etter å anslagsvis ha sendt ut rundt 150 søknader, satte jeg inn en annonse i avisen som fortalte hvilke språk jeg kunne og at jeg var ute etter en kontorjobb. Det var én person som drev et vikarbyrå som søkte etter personell. Hun var svært begeistret for språkkunnskapene mine, men lurte på om jeg kunne skrive på maskin etter såkalt ”touchmetode”. Etter alle søknadene og null respons – var jeg ganske desperat så jeg svarte selvfølgelig JA!

Kunne du?
Ikke i det hele tatt! Jeg hadde aldri skrevet på maskin i hele mitt liv. Jeg husker at vi lånte en skrivemaskin av bestefaren til mannen min, kjøpte en lærebok, og at jeg satt åtte timer om dagen i en uke og lærte å skrive på den. Jeg øvde og øvde, og ba hver dag om at sjefen fra vikarbyrået ikke skulle ringe med et jobbtilbud før jeg var utlært. Etter en tid tok hun kontakt med tilbud om et vikariat i Kongsberg kommune - som kontorassistent. Da dette nå er noen år siden, brukte ikke saksbehandlere pc til å skrive saker, det var diktafon eller opptak på bånd, og assistentene fikk jobben med å transkribere og renskrive teksten. Alt gikk rimelig bra, helt frem til jeg fikk en kassett spilt inn på bergensdialekt – som var fullstendig uforståelig for meg. Jeg trodde karrieren min ville være over på én og samme dag! Saksbehandleren viste seg heldigvis å være svært forståelsesfull. Etter en tid ble jeg forflyttet til en stilling hvor oppgavene mine også inkluderte å svare på telefoner. Det var dessverre enda verre! Denne perioden var stressende og bar litt preg av panikk angst, men jeg klarte det. Skriveferdighetene er nyttige den dag i dag.

Men dette var ikke slutten på dine arbeidserfaringer!?
Nei, senere oppsto nye muligheter og en interessant periode for meg i forbindelse med at Flyktningetjenesten ble etablert i Kongsberg kommune. Dette var under krigen i Bosnia og jeg fikk jobb som Flyktningkonsulent. Så, etter dette, begynte jeg i en større men tilsvarende avdeling i Drammen kommune. Her var jeg med fra den innledende fasen av opprettelsen av et såkalt Introduksjonssenter, hvor nyankomne flyktninger skulle få et helhetlig tilbud. Jeg fikk jobb som Avdelingsleder. Jeg var heldig og hadde en fantastisk sjef som jeg lærte utrolig mye av og for øvrig var arbeidsplassen preget av hyggelige og flinke mennesker.

Hva var viktig for deg da og hva var nyttig for deg?
Det var kontakt med mennesker og et ønske om å lære mer. Underveis tok jeg forskjellige korte og lengre kurs og studier. Slik lærte jeg hvordan ulike prosesser og systemer fungerer i Norge, og det gjorde at jeg følte meg mye mer trygg. Det var også én måte å integrere seg på. Behovet for stadig å sammenligne Polen og Norge ble ikke lenger så presserende - jeg følte meg mer som en del av det som skjedde her.

Hvordan var omstendighetene når du startet din bedrift?
Jeg grunnla firmaet mitt sammen med en kollega, mens jeg fortsatt jobbet i Drammen på Introduksjonssenteret. Det var stort behov for arbeidskraft i Norge på den tiden – starten av 2000-tallet - og reglene ble endret. Vi startet et bemanningsforetak. Det var masse utfordringer, en opplevelse som var krevende og spennende, men jeg nok ikke ville ha gjort igjen. Etter hvert begynte jeg å jobbe med forretnings- og regnskapsrådgivning for selskaper som opererte i Norge gjennom Novum Økonomi AS.

Så du har ikke hatt erfaring med å flytte firma fra Polen til Norge, men du er i et forretningsmiljø. Hva tenker du – er det å etablere egen bedrift i Norge vanskeligere ? Hva sier dine kunder?
Vi har kunder som etablerer virksomhet her helt uten erfaring fra Polen, og kunder som har drevet i Polen i mange år, og som ønsker å starte opp i Norge. De forteller oss at norske offentlige institusjoner generelt sett har en positiv innstilling til nye næringsdrivende. Du er hjelp å få og det er viktig, spesielt i den innledende fasen. Å etablere et selskap er forholdsvis enkelt, forutsatt at du som gründer følger allment aksepterte standarder og driftsprosesser. Du bør for eksempel være måteholden med å stille krav til alt og alle rundt deg, du bør ikke ha en aggressiv fremferd osv. Det er et pluss om du har erfaring med å gjøre forretninger i Polen. Riktignok er det umulig å overføre (kopiere) reglene i sin helhet fra et land til et annet land, men selve erfaringen hjelper absolutt.

Vi ønsker de som klarer seg bra lykke til videre. Kjenner du igjen fellesnevneren til de som til tross for ekstremt interessante planer ikke klarte å starte en bedrift?
Ja, dessverre ser vi altfor ofte at det mangler forståelse for prosess og nødvendigheten av å ha orden i formaliteter.  Det viser seg at ting ofte tar lengre tid enn det man antar.  Et typisk eksempel; avtaler inngås, og økonomiske forpliktelser oppstår og så viser det seg at det er nødvendig med ytterligere attester eller godkjenninger for å starte en virksomhet – som man ikke var kjent med. Dette forårsaker et ekstra stressmoment da det fører til betydelige forsinkelser eller stans i prosjekter.

Nåværende øyeblikk i ditt profesjonelle liv – er det avslutning eller bare en ny fase?
Absolutt en fase - ellers ville det vært kjedelig. Og det er nok av utfordringer: Covid eller krigen i Ukraina. Alle som driver et firma, vet at man hele tiden må tenke nytt og tilpasse seg endringer i markedet. Noen bransjer går tilbake, mens andre vokser. Det er viktig å stå på flere bein, men det er også veldig viktig hvem du jobber med, for eksempel at du har ansatte du kan stole på og lære av.

Du startet Prosjekt-K sammen med Sylwia Niklas, du samarbeider og møter kvinner som har startet eller planlegger å starte egen bedrift. De har styrken og viljen til å vokse. Ser du endringer i muligheter for kvinner sammenlignet med tiden da du startet virksomheten din?
Etter min mening er det enda enklere nå fordi man, spesielt i Norge, legger stor vekt på likestilling mellom kjønnene. Når man følger med i media, vil man lett merke at mange toppverv innehas av kvinner, spesielt var dette tilfelle i den forrige regjeringen, og at det har hatt en positiv effekt for flere. Ingen er lenger overrasket over at selskaper drives av en kvinne og med suksess.

Hva er i så fall, etter din mening, det største problemet for kvinner som ønsker å etablere egen virksomhet her?
Jeg tror mange sliter med lav selvtillit. Flere kunne gjort det bra hvis de tok litt mer risiko og hadde større tiltro til egne evner. Jeg har ofte sett at bak mange av mennene som driver forretninger, står det en kvinne som klarer seg utmerket, men hun er knapt synlig. En av grunnene til å starte Prosjekt-K var å oppmuntre kvinner til å komme ut av skyggen og finne muligheter for seg selv, for å kunne vise og utvikle sitt potensiale. Flere burde ta sjansen og handle, fordi de uten tvil vil lykkes når de først begynner å tro på seg selv. Svært ofte ser vi at når menn etablerer et selskap, er mangel på tvil på egne evner ikke eksisterende, mens kvinner ser etter alle mulige problemstillinger som de potensielt vil måtte kunne møte.  Dette medfører ikke annet enn tvil på egen forretningsidé. Det å ta risiko utelukker selvfølgelig ikke en analytisk tilnærming. Vi kvinner kan håndtere begge deler.

Så hvordan kan kvinner vise sin styrke?
Jeg tror at når de først bestemmer seg for å handle, handler de systematisk og fornuftig. Noen menn, som starter firma, leaser fire biler, ofte uten å ha oversikt over den økonomiske situasjonen i det hele tatt. Kvinner bruker ikke penger før de har det. Det er vanskeligere for kvinner å tro på seg selv og starte opp, men det er lettere for dem å håndtere reelle problemer. De har en tendens til å tvile på seg selv og tenke for mye på motgang, men de står sterkere når faktiske problemer oppstår. Vi ser ofte kvinner som kommer til Norge og får mulighet til å endre sitt liv og interesser, oppnår suksess i en bransje de ikke hadde erfaring med fra før.

Hva er grunnen til suksess da?
Kanskje det at de starter fra begynnelsen, at de ser en mulighet for noe de har tenkt før på men ikke har trodd på at var mulig å gjennomføre.  Og plutselig begynner å tenke "hvorfor ikke" og de begynner å handle. De benytter seg ofte av opplærings- og omskoleringsmuligheter i Norge, og dette blir en viktig del av senere suksess. Generelt er det greit å være klar over at du uansett alder kan ha en yrkeskarriere, endre planer, starte på nytt i andre og interessante bransjer og gjøre det bra. Jeg har aldri hørt noen norske kvinner si at, «i denne alderen er det ikke passende for meg lenger», eller at det er for sent for en ny idé. Da jeg og min kollega startet opp vår virksomhet – bemanningsforetaket - hadde vi absolutt ingen anelse om hvordan vi skulle gjøre det, men vi hadde en plan, visste at vi måtte lære alt og at det var risiko forbundet med vår «business».

Vi snakket om å oppnå mål og suksesser, er det noe du angrer på?
Jeg startet virksomheten min relativt sent, og nå som jeg tenker på det, ville jeg nok ha bestemt meg for å gjøre det enda tidligere. I begynnelsen av min profesjonelle karriere hadde jeg ingen planer om å starte eget firma. Det var positivt at jeg etter hvert ble motivert til det – ellers vet man ikke hva som hadde skjedd.  Kanskje hadde jeg bare fortsatt i min gamle jobb eller fått suksess på en annen måte – for eksempel fått en annen høyere stilling.

Kan du nevne en person, ikke nødvendigvis en kvinne, som du kan si var din mentor?
Ja, det var sjefen min i Drammen kommune. Hun var fantastisk. Nå, i ettertid, kan jeg se at selv om jeg ikke alltid likte alle beslutningene hun tok den gangen, ville jeg nok faktisk ha gjort akkurat det samme hvis det var meg.

Er det snakk om beslutninger av forretningsmessig karakter eller beslutninger som angikk mennesker?
De angikk mennesker, men omhandlet også det generelle syn i gitte situasjoner. Da jeg jobbet som sjef i kommunen og parallelt startet eget firma, hadde jeg i praksis to stillinger i ett år. På et tidspunkt ba jeg sjefen min om 50 % ulønnet permisjon, noe hun avslo. Jeg var lei meg da, men hvis noen i dag hadde spurt meg om å gjøre noe lignende, ville jeg gjort som hun.

Hvis vi kan stoppe opp et øyeblikk og snakke om kvinners følelser. Hjelper eller hindrer følelser oss i næringslivet?
Jeg tror de hjelper. Men hvordan du tilnærmer deg andre er og blir viktig. Når du i dialogs form introduserer det menneskelige element og snakker med engasjement og innlevelse og ikke som en automat, hjelper det definitivt.

Vi snakket om hva man kan lære av hverandre i arbeidstaker-arbeidsgiverforhold. Kasia, du grunnla sammen med Sylwia Niklas Prosjekt-K – foreningen Polske businesskvinner i Norge. Deler du din erfaring med mange kvinner, eller lærer du også noe av dem?
Jeg deler absolutt, en ting jeg har lært av andre kvinner, er at ny tilnærming og et annet perspektiv kan være grensesprengende i betydning å forstå hverandre. Når det gjelder personer som starter egen bedrift, skulle jeg ønske at vi fikk flere medlemmer som vi fikk mulighet til å utveksle erfaringer med – man møter mange utfordringer som næringsdrivende og det er flott å kunne diskutere disse med likesinnede enten det dreier seg om posisjoner i en bedrift eller næringsutvikling generelt.

Kan kvinner i næringslivet gi hverandre råd, motivere hverandre, eller er vi bedre i å konkurrere med hverandre?
Vi liker og vi kan gi hverandre råd, men noen ganger er det vanskelig å snakke åpent om feilene våre. Et av elementene i erfaringsutveksling er evne og vilje til å lytte. Det er lettere å lære av noen som har gjort feil og vurderer situasjonen i ettertid. Det er en stor barriere at ikke alle kan og vil snakke om sine feil. Ofte ønsker man ikke å bli oppfattet som en person som ikke har klart seg eller ikke vet noe. Disse personene har etter min mening, ikke forstått hvilke ressurspersoner de faktisk er.

Vi skal snakke om hvordan kvinner klarer seg i næringslivet på Konferansen i regi av Prosjekt-K, som finner sted 22. april i år. i Oslo. Kasia, du har vært vellykket i en verden av forretningsforbindelser i mange år. Hva motiverer deg til å delta på dette arrangementet?
Det viktigste for meg er muligheten til å møte medlemmene i Prosjekt-K og muligheten til å få nye kontakter samt utvide nettverket – det er uvurderlig. I tillegg er det jo noen fantastiske foredragsholderne som takket ja til å delta på konferansen, jeg tror de vil gi oss alle utrolig inspirasjon og energi. Selv om de tar for seg temaer du har hørt om før, kan du alltid finne noe som passer akkurat for deg, som er bra å bruke i ditt personlige eller profesjonelle liv.

Jeg hører ofte om tvil om jeg skal delta i konferansen, fordi det ser ut til at det eneste temaet er business. Hva vil være interessant på konferansen for en person som ikke har et firma og som ikke planlegger å sette opp et firma med det første?
For det første handler ikke alle presentasjonene om det å drive virksomhet. Det skal for eksempel snakkes om kvinners intuisjon, om hva ambisiøse polske kvinner gjør i Norge. Jentene vil fortelle om sine erfaringer, ikke nødvendigvis med å etablere og drive en bedrift. De skal snakke om hvilke jobber de har, hvordan de fikk dem og hvilke muligheter de har for utvikling. Uavhengig av størrelsen på bedriften du jobber for, eller om du tenker på å starte ditt eget firma, er kontakter veldig viktige og nye impulser åpner muligheten for å sette i gang tankeprosesser angående karriere. Av erfaring kan jeg si at det virkelig er gull verdt.

Og hvordan bruker Kasia Ramberg fritiden?
I de siste årene har jeg og mannen min reist en del med campingvogn. Den første turen gikk til England, hvor vi besøkte mange walisiske landsbyer. Det var en fantastisk tid. I fjor besøkte vi Finland, og det var også helt supert.

Jeg vet at du elsker å lese bøker, kan du anbefale meg noe som har interessert deg spesielt i det siste?
Selvfølgelig,  (Kasia har tre bøker liggende på kontorpulten, som jeg absolutt vil lese på hennes anbefaling): "Den polske moren" av Anne Applebaum, «Dobbel espresso" av Adam Ringer og "Fisken på disken» av Anita Krohn Traaseth.